Gata med arbeiderboligene, tatt ca. 1840. I tillegg til arbeiderboligene ble det bygd et fattighus og en skole. Skolebygningen ble senere tatt ned og sendt til Søndeled hvor den ble satt opp på nytt. I en branntakst fra 1793 er det registrert 33 arbeiderboliger.
Købmand og jernverkeier Henrik Carstensen (1753-1835) fra Risøya i Dybvåg prestegjeld i Aust-Agder, skipsreder, skipsbygger og kjøpmann i Østerrisør, eier av Egeland jernverk i Gjerstad og en mengde eiendommer, som han måtte overta for gjeld. Iflg. 1801 tellingen var Henrich Carstensen 48 år og ugift, "Kjøbmand af charite". Han bodde da i Risør sammen med sin søster og hennes 3 barn, samt en onkel og ikke mindre enn 9 tjenestefolk.

En av Riksforsamlingens eldste utsendinger. I 1814 tilhørte han først foreningspartiet, men sluttet seg snart til Christian Fredriks parti. I virkeligheten var han en mann med sunn dømmekraft, en av Sørlandets mest energiske og dyktige handelsmenn, men en fanatisk overbevisning og brist på kultur brakte ham helt ut av likevekt i det gode selskap på Eidsvoll. "Naar Carstensen talede, sprak Latter ud af de mørkeste Helte i Forsamlingen".

I 1833 trakk han seg tilbake fra forretningsvirksomheten, som han overdro til sin søster-, adoptivsønn og hovedarving, Carsten Henrik Carstensen.

Epokegjørende tekniske oppfinnelser i England og på kontinentet i 1850-årene førte til at de norske jernverk, som baserte driften på trekull, ikke lenger kunne konkurrere. Innen 1870 hadde samtlige norske jernverk unntatt Næs nedlagt masovndriften.

På Næs gikk man den motsatte vei: 1 1853 kjøpte Nicolai B. Aall Egelands Verk, som ble drevet som underbruk av Næs. Bedriften spesialiserte seg, og anla hesteskosømfabrikk, øksefabrikk, filfabrikk, digelstålverk og valseverk. Produksjon av spesialstål, basert på egen masovndrift, skulle gjøre verket konkurransedyktig. Verket foredlet selv råvaren til ferdige produkter av høy kvalitet og fikk i 1860-årene betydelige leveranser av smidde stålkanoner til det norske forsvaret. De krevende investeringene førte imidlertid til at verket i 1884 gikk konkurs. Egelands Verk ble solgt og nedlagt.