Købmand og jernverkeier
Henrik
Carstensen
(1753-1835) fra Risøya i Dybvåg
prestegjeld i Aust-Agder,
skipsreder, skipsbygger og
kjøpmann i Østerrisør, eier av
Egeland jernverk i Gjerstad og
en mengde eiendommer, som han
måtte overta for gjeld. Iflg.
1801 tellingen var Henrich
Carstensen 48 år og ugift, "Kjøbmand
af charite". Han bodde da i
Risør sammen med sin søster og
hennes 3 barn, samt en onkel og
ikke mindre enn 9 tjenestefolk.
En av Riksforsamlingens eldste
utsendinger. I 1814 tilhørte han
først foreningspartiet, men
sluttet seg snart til Christian
Fredriks parti. I virkeligheten
var han en mann med sunn
dømmekraft, en av Sørlandets
mest energiske og dyktige
handelsmenn, men en fanatisk
overbevisning og brist på kultur
brakte ham helt ut av likevekt i
det gode selskap på Eidsvoll. "Naar
Carstensen talede, sprak Latter
ud af de mørkeste Helte i
Forsamlingen".
I 1833 trakk han seg tilbake fra
forretningsvirksomheten, som han
overdro til sin søster-,
adoptivsønn og hovedarving,
Carsten Henrik Carstensen.
Epokegjørende tekniske
oppfinnelser i England og på
kontinentet i 1850-årene førte
til at de norske jernverk, som
baserte driften på trekull, ikke
lenger kunne konkurrere. Innen
1870 hadde samtlige norske
jernverk unntatt Næs nedlagt
masovndriften.
På Næs gikk man den motsatte
vei: 1 1853 kjøpte Nicolai B. Aall Egelands Verk, som ble drevet
som underbruk av Næs.
Bedriften spesialiserte seg, og
anla hesteskosømfabrikk,
øksefabrikk, filfabrikk,
digelstålverk og valseverk.
Produksjon av spesialstål,
basert på egen masovndrift,
skulle gjøre verket
konkurransedyktig. Verket
foredlet selv råvaren til
ferdige produkter av høy
kvalitet og fikk i 1860-årene
betydelige leveranser av smidde
stålkanoner til det norske
forsvaret. De krevende
investeringene førte imidlertid
til at verket i 1884 gikk
konkurs. Egelands Verk ble solgt
og nedlagt. |