Sliperibygningen med filhøggeriet til høyre. Produksjon av filer var viktig den siste tiden jernverket var i drift. Rester etter masovnen foran sliperiet. Masovnen ble revet på slutten av 1880 årene. Den gamle Forvalterboligen bak sliperiet til høyre.
Malmåren som strekker seg som en halvmåne fra Arendal og inn i Syd- Sverige ga et funnsted ved Svart i Gjerstad kommune. At det også var et nærliggende vann med vannfall som en kunne tilegne seg rettighetene til gjorde at forhold-ene lå til rette for å anlegge et jernverk. Dette ble liggende på Egelands Verket, rett inntil Gjerstadelven som danner hovedvassdraget i et nedbørsfelt på 357 km3 fra øverst i Gjerstad til Søndeled. Bergamtsretten på Kongsberg var utpekt av kongen til å gi tillatelse til drift av jernverk. Den 8. mai 1706 fikk Ginnheimer som startet jernverket denne tillatelsen. På samme dato i 1906 heiste de flagget ved tresliperiet på Verket for å feire 200 år for starten av jernverket.

Ved skiftende vannføringer fra det lille sidevassdraget fra Svart fikk en fra tid til annen driftsproblemer. Det ble derfor søkt etter alternative driftssteder langs hovedvassdraget med større og jevnere vannføring. Dette gjorde at tidligere eiere tidlig startet å tilegne seg andre områder med elverettigheter som ved Stifoss og på Søndeled. Etter skiftende eierskap og driftsbetingelser gikk man i 1888 over til å produsere mekanisk tremasse på jernverkstomten på Verket. Igjen ble man innhentet av behovet for mer kraft og lettere transport for råvarer og ferdigvarer, og utbygging av tresliperier på Stifoss i 1893 og på Søndeled i 1905 ble en realitet.